Huldrelokk
Skulla på friarferd men møtt mørket fort
æ slo leir å tok frem drammen
og der kom et fanteferd å så va det gjort
for ingen av la skul på skammen
Dæm vifta med svansen og lurt på kæm æ va
æ skjønt da ka æ hadd i vente
Æ sa æ hva på friarferd å hadd det bare bra
for æ skulla finn mæ ei jente
Huldra va stri dæm samla sæ i flokk
æ glæmt fort min gudslære
For ingen kan motstå en vakker huldrelokk
men æ møte døden med ære
dæm dansa i ring og sang av hjertens fryd
vakker og svett med huldrebaken
Ein ette ein kom dæm frem og bøy sin dyd
æ va utslitt og halveis naken
det lysna av dag med mørke åndedrag
gammel erik han va trollstemt
Æ va betta i ei rot midt på dommedag
tilfreds forsvant mitt harem
1. Huldrelokk
Kystfolket
Veit et sted
Veit et sted kor æ kan værra i fred
å ligg i ro heilt te sola går ned.
Veit eit landskap som e farga i blått
det gjør’kje nåkka om været e grått
Æ længte hjæm te lukt av skumpiska sjø,
æ lengte hjæm når tankan b’ynne’ å flø.
Havet utafor e mektig og stort,
så ikkje vækk mæ når æ drømme mæ bort!
Å æ veit mæ et sted ved havet
å der hørre æ te!
Fint å ha sæ ei ega brygge
og et feste eit sted!
Æ slæpp å tænk på både klokke og tid
for på sjø’n kain æ føl mæ fri.
Slæpp å tænk på alt æ skulla ha gjort
så ikkje vækk mæ når æ drømme mæ bort!
2. Veit et sted
Kystfolket
Snekka
Ei lita snekke med fin krumma bue,
ho ligg i havna og du sku`kje tru`e.
Trebrun og innsmurt fra baug til hekk,
no e sommern her og æ står på dekk.
19 fot er alt æ treng
ingen bekymringa og ingen peng`.
Bølgan nappe og sjøen drar,
Æ e lykkelig no, men nån si æ e rar.
Med snekka på svai, med snekka på svai,
men ka ska æ gjørra fra oktober til mai?
Olje, primer , puss og lakk
blande sæ med sjøluft, og æ rope takk.
Skroget duve og æ har fri
og æ åpne ei flaske Petit Chablis.
Snekka den e litt av et syn
æ sleike i mæ sola og et glass med vin.
Lukta av sjø, det e`kje nå tvil,
æ ska tøff rundt te sommarn e forbi.
Strømrenna bukte sæ som parringsklare slanga,
og æ sitt her som så mange, mange ganger.
På slagrunn` langt i fra rom sjø,
mens sola male himmeln rød.
3. Snekka
Kystfolket
Eventyrdag
det e sol i kvær ei vik
skin på fattig å på rik
nån står i skyggen men vi e alle lik
Om Salomo bli mett
trivs`n Jørgen på diett
med månen te frokost
og sol som hovedrett
Alt vi sku gjort e forbigått, gjennglemt
eller feia bort
Her e vi hjemmekjær.
Blandt holma og skjær,
vi vasse brun å barbeint
i lag. På ein eventyrdag.
Havet knuse inn mot land
æ fylle koppen opp te rand
med fattig idyll og sol og tærn i sand
Kanskje vart æ aldri rik,
men æ skjer det no slik
treng æ nå meir
enn ei sol og ei vik?
4. Eventyrdag
Kystfolket
Et fattig liv
Ho va ei stakkars dame som levd i ein vill drøm,
ho slon ned og drog en frem og krevd sin ufødte sønn.
Cowboys va en svakhet og Wisky hennes lyst,
e det nå som ligg i vannet som gjør kjærligheten trist.
Altfor mange tanka i altfor lita tid,
ho høsta og ho sanka, men ho sådd bærre tvil.
32 vintra med altfor lange år,
kor skull ho no finn glede når ho høsta det ho sår.
Ho leite høgt mens ho brenne ned.
Å gi opp e aldri et valg.
Ho sluke alt som ho kan sje.
Ho har ondt i et hverdag som tar tid,
alt e bakvendt i et fattig liv.
Angsten e prinsessa og fortida e ond,
e det nå i vannet som knuse en depresjon.
Et enkelt liv i paradis et smil og ein klæm,
men livet tok en snarvei og ho kom aldri frem.
5. Et fattig liv
Kystfolket
Bilde
Æ finn frem et bilde som sitt oppi skallen
fra den tia sko´n va mindre enn no.
Ei heineken flaske i blåfrosne neva.
Vi syns`n va skummel der datt mens`n sto.
Æ fortælt da ho mamma om byting og fyllik,
va god te å tegn han Otto, sa ho.
Ho kjent fra før av, hadd hattn i klassen.
Ho syns det va stusslig slik han træla no.
Tegn mæ et bilde, vis mæ det milde,
syn mæ i farga koss dagen hass va.
I et bilde, æ sikker på`n vil det.
For det`n tegna sjøl det va slett ikkje bra.
Nei, slik bilde sku ingen mann ha
Dæm satt ne på kaia og kava og vråla
ein neve mot skalle om kjeften va vid.
Han mola se te igjen, så drakk dem laus natta
og vi henta panten mens månen hang si.
Æ kjent`n no ikkje og visst va æ redd`n,
men likevel trenge et bilde sæ på.
Og plassen hass Otto står tom ne på kaia.
Han gikk tom for farga så han rakk`kje bli grå.
6. Bilde
Kystfolket
Skål for dæm gamle gudan
no e det di siste låt før du no går
du e på vei du e på vei
du slår an sistre streng på det siste refreng
du e på vei du e på vei
vi gir ein førstereisgutt ein siste salutt
vi tar en skål for dæm gamle gudan
vi tar en skål for dæm gamle gudan
på ein sisteseilas, no e det nok jag og mas
du på vei du e på vei
når du no legg fra kai, legg du livet på svai
du e på vei du e på vei
no har du gjort ditt, med livets appetitt
du er på vei
og ho vente nok der, ho e det første du sjer
du e på vei
7. Skål for dæm gamle gudan
Kystfolket
Slæpp mæ laus
Æ veit no ka som skjer når mørrasdisen lette
og lette´n ikkje, veit æ ka som skjer allikevel.
Som fotspor i sand trør æ merka – også veit æ
at neste dag begynne så fort det går mot kveld.
Slepp mæ laus, slepp mæ laus – vil te vers på egne vinga.
La mæ slepp å lev et liv´i vater.
Gi mæ trøkk, gi mæ mot!
Gi mæ strengespæll og go´fot!
Værra snill – om e vil.
Slepp mæ laus!
Det finns så mange veia som savne mine fotspor
og e dem ikkje savna vil æ gå der likevel.
Som tanka i vind har æ laga spor – no veit æ,
når mørrasdisen lætte ska æ ut å gå der sjøl.
Ein dag tar æ frakken på og tråla nye gata,
da ska hverdagen rettas opp uten lodd og vater.
8. Slæpp mæ laus
Kystfolket
Over bækken
Æ reist fem på ti, ho grein
æ kun`kje hold ut stormen.
Æ sa no bli æ alt for sein
å æ ekkje velkommen.
Livet e`kje oss to lengre, over bekken finn æ vann.
Bakfull og etterpåklok,
no sitt æ motlaus i ein færring.
Æ smake blod, æ sku skreve ei bok,
og reist fra unga og kjærring.
Det e no ikkje sånn at æ vil ta min hatt
å gå fra gård og grunn.
Vi e to som ha bøgd det her, to bli te tre å ka skjer,
vi når den svartaste bunn.
ned for telling men klar for bråk
vis vei i vellinga men æ har fått nok
9. Over bækken
Kystfolket
Digital booklet:
