Mørket Lyg

Mørket Lyg

Ho såg ei sæter i det blå

Ho blei hjem  – han måtta gå

Ho visst han la sæ under ei bru

Ho venta spekk men frykta gru – venta skrekk og gru i dag

Det e mørket som lyg

når skyggan vise vei

og det e 77 sommra te ho dør

Det e mørke som lyg

Månen han e skeiv

ho tråkke i dem samme sporan når det snør

Ho sku te sæters for å sje

Ho såg at bukkan sto i fre

Ho la sæ ned ho kom for seint

Ho så ka sol hadd gjort te stein – sol hadd gjort te stein i dag